Bokmålsordboka
tidløs 1, tidlaus 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tidlaus | tidlausen | tidlauser | tidlausene |
en tidløs | tidløsen | tidløser | tidløsene |
Opphav
lavtysk tideloseBetydning og bruk
giftig, flerårig plante i liljefamilien som bærer krokuslignende blomster om høsten, Colchicum autumnale